Facebook og Instagram gjorde det smarte grepet at de «byttet» navn til Meta. En taktisk manøver som gjør at tjenestene Facebook og Instagram ikke får kritikken. Nå er Facebook, Instagram og Meta i hardt vær igjen.
Meta er det nye hovedselskapet som eier tjenester som Facebook og Instagram, igjen eid i hovedsak av Mark Zuckerberg. Meta har hele tiden utfordret grensene til EU, men nå får de en ordentlig smekk på seg. Meta må begrense bruken av personopplysninger hentet inn av Facebook. Dette vil i praksis si at norske og andre europeere innen EU blir bedre beskyttet mot at deres informasjon benyttes til personlig målretting. Dette gjør det verre for selskaper som ønsker å treffe deres målgruppe. I teorien kan dette senke Meta, Facebook og Instagram sin konkurransekraft.
Mange husker sikkert Cambridge Analytica-skandalen fra 2014 der data fra Facebook ble brukt til å påvirke valg i for eksempel USA. Selskapet Cambridge Analytica var delvis eid av familien til Robert Mercer som er kjent for å støtte en rekke konservative saker. Cambridge Analytica ble lagt ned i 2018 etter å ha vært involvert i en stor skandale knyttet til bruken av personverndata. Steve Bannon som jobbet for Donald Trump var også tilknyttet Cambridge Analytica i en periode. Denne skandalen kommer nok til å bli brukt i eksempler i årtier framover. Den viser også hvor lite kontroll myndighetene hadde med de store nettjenestene på denne tiden.
Personvernaktivisten Max Schrems har jobbet med saken mot Meta/Facebook/Instagram i lang tid, og EU har konkludert med at Meta har EUs datalagringsdirektiv (GDPR). Max Schrems er åpen homofil og det har vært mulig å bruke personers seksuelle identitet til målretting på Facebook. Det høres kanskje diskriminerende ut at man kan bruke en persons seksuelle identitet til målretting av annonser? Etter vårt syn, så er dette definitivt diskriminerende. At slike data samles inn er i grunn også kritikkverdig, for slik informasjon på avveie kan skape farlige situasjoner i land hvor for eksempel homofili ikke er tillatt.
Etter denne dommen i EU-domstolen, så kan Facebook, Meta og Instagram bruke en liten del av sin datainnsamling til målrettede annonser. Dette gjelder også selv om brukeren selv har gitt sitt samtykke til reklame.
Facebook/Meta har visstnok brukt 5 milliarder euro på å implementere personvern inn i produktene sine. Mye av problemet med Facebook og Instagram er at personvern ikke ble bygd inn fra start. Facebook og Instagram har tjent gode penger i en årrekke på å ha brutt personvernregler. Bøtene Facebook og Instagram har fått på grunn av personvernbrudd er høyst trolig bare en brøkdel av hva de har tjent på misbruke personverndata.