Ericsson har forlatt et kvartal med jevn inntekt og økt inntjening, men går på en smell i Kina. Ericssons andre kvartal var stabilt på inntektsfronten samt at det var en anstendig inntjeningsvekst.
Kvartalet endte 30. juni, og den svenske produsenten av telekomutstyr rapporterte at inntektene falt 1 % til i underkant av 55 milliarder svenske kroner, før renter og skatt. EBIT steg med 51 % til 5,8 milliarder SEK. Nettoinntektene økte med samme prosent til 3,9 milliarder SEK.
Bekymringen for Ericsson ligger i Kina der salget falt fra 4,1 milliarder SEK i fjor til 1,5 milliarder svenske kroner i år.
Nettverkssegmentet som Ericsson også er inne på var stabilt med en omsetning på 40 milliarder svenske kroner og EBIT i det segmentet økte med 65 % til 8,6 milliarder svenske kroner. Virkningen fra Kina på dette segmentet var på 2 milliarder SEK.
For digitale tjenester var det et stabilt resultat, til tross for en nedgang på 8 % til 7,9 milliarder SEK. Tallet ble justert for «sammenlignbare enheter og valuta». Resultatnedgangen på 0,5 milliarder skyldes Kina. Driftsresultatet falt for dette segmentet fra fjorårets andre kvartal på 0,7 milliarder SEK til et tap på 1,6 milliarder SEK.
I en uttalelse fra Ericsson heter det at «det er høy risiko for med hensyn til fremtidig markedsandel i (kjernenettverk) i Fastlands-Kina, og selskapet har foretatt en nedskrivning på -SEK0,3 milliarder kroner for pre-kommersielle produktinvesteringer for det kinesiske markedet».
Managed services (administrative tjenester som f. eks outsourcing), så en nedgang på 8 % i omsetning sammenlignet med i fjor til SEK 5,1 milliarder, mens driftsresultatet økte med 58 % til 0,4 milliarder SEK.
Emerging business er et nytt forretningsområde for Ericsson, som inkluderer blant annet 5G, AI, automatisering og VR/AR. For emerging business steg salget med 29 % til 2,1 milliarder SEK. Driftsresultatet endte negativt på mellom 1 milliard SEK til 1,7 milliarder SEK.
I en uttalelse skriver Ericsson at «driftsresultatet ble påvirket negativt med -,08 milliarder SEK i kvartalet, som et resultat av Nokia-oppgjøret knyttet til 2019-resolusjonen med de amerikanske myndighetene». Det henvises her til bøtene på 1 milliard dollar i 2019 fra amerikanske myndigheter.
Økning i salg og margin for det nye forretningssegmentet skyldes oppkjøpet av Cradlepoint.
Ericsson advarte i mai om at det kan komme et utilsiktet tap på grunn av det anstrengte forholdet mellom Stockholm og Beijing etter at Sverige forbød kinesisk 5G-utstyr.
«Den geopolitiske situasjonen kan ha konsekvenser for hele bransjen, med økt sannsynlighet for ytterligere splittelse av bransjen, separasjon av globale verdikjeder og separasjon av globale standarder for mobil telekommunikasjon», het det fra Ericsson den gang.
I mellomtiden har det blitt rapportert om en mulig overtakelse av Digicel Pacific fra australske Telstra. Det er 9 ulike nyhetsmedier i Australia som melder om dette.
«Telstra ble i utgangspunktet kontaktet av den australske regjeringen for å gi teknisk rådgivning i forhold til Digicel Pacific, som er et kommersielt attraktivt aktivum og avgjørende for telekommunikasjon i regionen. Hvis Telstra skulle gå videre med en transaksjon, ville det være økonomisk og strategisk risikostyringsstøtte fra regjeringen», uttalte Telstra.
«I tillegg til en betydelig statlig finansierings- og støttepakke, vil enhver investering også måtte være innenfor visse økonomiske parametere, med Telstras egenkapitalinvestering som den mindre delen av den totale transaksjonen».
«Digicel Pacific har en sterk markedsposisjon i Sør-Stillehavsområdet og genererer et driftsresultat på 235 millioner dollar i kalenderen 2020 med sterk margin, samt omfattende nettverksdekning».
Canberra skal ha henvendt seg til Telstra for å holde eiendelene utenfor kinesiske hender.
Digicel Pacific har nettverk i Papua Ny-Guinea, Fiji, Nauru, Samoa, Tonga og Vanuatu.
I 2018 bestemte Canberra seg for å bruke rundt 200 millioner australske dollar av utenriksbudsjettet til å låse Huawei ute av å bygge en sjøkabel til Salomonøyene og Papa Ny Guinea. I stedet for Huawei ble det australske selskapet Vocus plukket ut og fikk en kontrakt med en verdi på 137 millioner australske dollar for å bygge kabelen.
