Bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi fortsetter å vokse rundt om i verden, og det er en økende bekymring over at at denne teknologien kan undergrave grunnleggende personvernrettigheter. Datatilsynet her i Norge har tidligere vært kritisk mot Facebook sitt verktøy for ansiktsgjenkjenning.
i USA vil ansiktsgjenkjenning bli brukt fra 2021 på de 20 største flyplassene i landet. Det vil bli brukt mot alle internasjonale passasjerer, men også mot USA sine egne borgere. Det vil brukes ansiktsgjenkjenning på over 16 000 flyvninger i uken og det vil påvirke over 100 millioner passasjerer.
For mange, så har ansiktsgjenkjenning ført til enklere åpning av telefonen, men det er likevel noen ankepunkter rundt denne teknologien.
I Norge har Oslo Lufthavn ansiktsgjenkjenningsteknologi, men i følge en artikkel fra 2015 hos NRK, så fungerer teknologien bare på borgere fra Norden og Storbritannia.
Det er et økende press rundt om i verden mot regjeringer og myndigheter for å innføre strengere regler mot ansiktsgjenkjenning. Her i Norge har det ikke vært så mye debatt rundt ansiktsgjenkjenning. Det har ikke blitt rapportert om at private aktører har tatt i bruk ansiktsgjenkjenning i Norge, men dette kan komme etter hvert som teknologien blir mer utbredt.
I staten San Francisco i USA ble det i mai 2019 stemt for å forby politiet å bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi. I Kina har det gått så langt at politiet har tatt i bruk solbriller med ansiktsgjenkjenningsteknologi. Flere personer skal ha blitt pågrepet av politiet i Kina ved bruk av denne teknologien.
Selv om denne teknologien har blitt mer utbredt, så er den fortsatt i sin barndom. I mange tilfeller kan ansiktsgjenkjenningsteknologi fortsatt være unøyaktig.
En av de store utfordringene med ansiktsgjenkjenningsteknologi er at brukerne ikke har samtykket til å bli skannet. Å gå ute i offentligheten kan ikke være det samme som at man samtykker å bli skannet av slik teknologi.
Ansiktsgjenkjenningsteknologi kan i mange tilfeller øke sikkerheten, men prisen man må betale er redusert personvern. Vi kan i framtiden forvente oss mer av ansiktsgjenkjenning, og da spesielt i større områder for transport og når det foregår større arrangementer. For politiet vil det trolig kunne føre til noe redusert bemanning dersom teknologien blir god nok.
Personvern-advokat Paul Bischoff sier folk virker annerledes når de vet at de blir overvåket, og at man kan få en såkalt «chilling effect». Dette går ut på at folk er mer forsiktige med hva de sier fordi det kan få juridiske konsekvenser.
Det er ingen tvil om at ansiktsgjenkjenningsteknologi kommer til å bli diskutert mer i Norge framover, og det er viktig at dette området settes fokus på, også av våre politikere. Partiet Venstre har i flere tilfeller vist seg å være det partiet som står opp for personvernrettigheter her i Norge.
